De beste LED-driverne og bruksområdene
Driveren eller transformatoren for LED-belysning kan være av varierende kvalitet. Det finnes fortsatt mange tvilsomme drivere på markedet, noe som kan føre til at rommet oppleves dårlig, eller i verste fall at LED-lyskildene ikke lyser.
Helt siden LED-teknologien ble utviklet på midten av 1900-tallet, har man brukt lavspente likestrømskomponenter. Det er først i løpet av de siste 10 årene at det har kommet lysdioder som kan forsynes direkte med vekselspenning, f.eks. 230VAC, men de fleste lysdioder drives fortsatt med likestrøm. Installasjon kan gjøres i serie eller parallelt. Valget avhenger mer av hvilke krav som stilles til installasjonen.
I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hvilke typer drivere som finnes, og hvordan de beste driverne kan implementeres i prosjekter.
Hvilke typer drivere brukes?
De fleste lysdioder må forsynes med en gitt spenning og en fast strømstyrke. Jo høyere strømstyrke, desto mer lys genereres i halvlederen, men for høy strømstyrke betyr også lavere energieffektivitet og kortere levetid. Det må derfor være en balanse mellom de termiske egenskapene til kjøleribben, lysdioden og selvfølgelig den forventede omgivelsestemperaturen. Det første man må tenke på, er alltid om det er en driver med konstant strøm eller konstant spenning.
Den desidert mest brukte driveren er konstantstrømdriveren. Disse driverne kan forsyne lysdiodene med typisk 150 - 1500 mA og en varierende spenning. Downlights, linjearmaturer og 60×60-paneler forsynes i de fleste tilfeller fra en slik driver. Den andre typen drivere holder en konstant spenning på f.eks. 12 V eller 24 VDC, som kan forsyne LED-striper eller andre belysningsprodukter. Denne typen belysningsprodukter er utstyrt med en motstand, uten hvilken LED-lampene ville brenne ut.
I sistnevnte varierer strømmen avhengig av belastningen i den tilkoblede kretsen. Det er alltid mulig å se forskjell på de to typene. Konstantstrømdriveren har f.eks. 5-36VDC på typeskiltet - mens den andre typen har en konstant spenning på f.eks. 12V eller 24VDC.
Velg den beste driveren for løsningen
Med den tilførte strømmen kan spenningen variere over en lysdiode. Spenningen er omtrent 2,6V - 3,2V. På en konstantstrømdriver ser man at spenningsområdet, som nevnt tidligere, kan være 5-36VDC. Hvis det er 10 små nedgravde punkter i en oppkjørsel, kan spenningen være 28 V, så eksemplet med 5-36 VDC vil fungere hvis strømmen passer til lysdiodene, som kan være 350 mA. En annen faktor er driverens fysiske størrelse. Det finnes vanntette drivere og drivere som bare bør brukes til enkeltlysdioder. Samtidig finnes det drivere for f.eks. gatebelysning som avgir høy strøm, f.eks. 1500 mA. Med en høy strømstyrke som ikke er dedikert til lysdioden, vil lysdioden bli overopphetet. Av samme grunn bør du alltid ta hensyn til hvilken strøm lysdiodene skal forsynes med, og spenningen bør også stemme overens.
Dimming med drivere
I tillegg til driveren som passer til den gitte typen og antallet lysdioder, må du se på dimmealternativene. Leading edge og trailing edge er de to typene som dimmer på høyspenningssiden (230 V). Med disse driverne kan det oppstå utfordringer hvis dimmeren ikke er testet med den aktuelle driveren.
Med tusenvis av dimmere og drivere må du teste før installasjon eller få en testrapport fra driverprodusenten om hvilke dimmere driveren er kompatibel med. DALI eller 0-10V er imidlertid noen av de mest stabile dimmealternativene for LED-belysning. Hvis lampene skal styres individuelt og mer komplisert, vil DALI være det beste valget. Analog dimming er en styrespenning mellom 0-10V. Her styres alle lampene samtidig og kan bare deles inn i soner hvis installasjonen er delt opp. For å vende tilbake til DALI, finnes det i dag flere versjoner. DALI versjon 8 er knyttet til flere adresser. Flere adresser som gjør det mulig å variere fargetemperatur, lysintensitet og eventuelt flere farger som rødt, grønt og blått.
Stroboskopeffekt eller flimmer?
Før vi går nærmere inn på dette, er det viktig å se på hvor effektiv en driver er. Effektfaktoren (PF) uttrykkes i prosent og gir en god indikasjon på hvor effektiv driveren er. Hvis den for eksempel er 90 %, er det en god driver, og hvis den er under 80 %, kan det i noen tilfeller være en mindre god driver. Andre parametere, for eksempel harmoniske strømmer (THD) som genereres av et gitt antall LED-drivere, er et tema i seg selv, men husk at denne verdien alltid bør ligge under 20 % THD.
Når emnet er drivere, vil flimmer være en synd ikke at omtale. Det er formentlig den største udfordring LED markedet oplever i dag. For selvom det menneskelige øje måske ikke kan registrere den hurtige flimmer, så findes den stadig i mange flere lamper end, vi regner med. Der findes ældre standarder inden for den maksimale tilladte flimmer-værdi (Flicker <20 %). Fordi LED teknologien oplever store udfordringer, kommer der i 2019 nye standarder, som skal sikrer, at de helt dårlige drivere med høj flimmer-værdi ikke kommer ind på det Europæiske marked.
Vi venter fortsatt på at standardene skal publiseres, men inntil da bør vi alle være på vakt mot førere med høy flimmerverdi. Årsaken er rett og slett dårlig arbeidsmiljø, noe som kan føre til hodepine, nakkesmerter og andre spenninger i kroppen. Flimmerverdien kan måles i dag, og hvis verdien er høy, vil den være godt synlig hvis man holder et kamera opp mot lyset. Det finnes drivere som ligger nær 0 %.