Regler for veibelysning
Veibelysning er avgjørende for å ivareta sikkerhet og synlighet for bilister, syklister og fotgjengere. For å oppnå optimale lysforhold er det viktig å overholde etablerte regler og standarder. I Europa har Den europeiske standardiseringskomiteen (CEN) utviklet standarder under EN-rammeverket (European Norm) som gir retningslinjer for utforming av veibelysning. Det er avgjørende å forstå disse standardene for å kunne utforme effektive veibelysningssystemer.
Den primære EN-standarden som regulerer utforming av veibelysning, er EN 13201. Denne standarden spesifiserer kravene til utforming av veibelysning, inkludert parametere som luminans, belysningsstyrke, jevnhet og blendingskontroll. Den kategoriserer veiene i ulike klasser basert på funksjon, trafikkmengde og hastighet, og angir spesifikke belysningskriterier for hver kategori. Generelt kan veier deles inn i følgende grunnleggende komponenter:
Veier: Hovedveier krever jevn belysning med tilstrekkelig lysstyrke for å sikre synlighet ved høye hastigheter. Belysningsarmaturene er vanligvis montert på master langs veikanten og gir jevn belysning over hele veien.
Sykkelstier: Sykkelstier kan kreve lavere belysningsnivåer enn hovedveier, men trenger likevel tilstrekkelig belysning for syklistenes sikkerhet. Belysningsarmaturene er ofte montert i lavere høyde enn lamper for veibelysning.
Fortau: Fortau krever jevn belysning for å sikre fotgjengernes sikkerhet og komfort. Belysningsarmaturer kan installeres i lavere høyder eller integreres i arkitektoniske elementer for å gi tilstrekkelig lys uten å forårsake ubehag.
Kryss: Kryssene trenger bedre belysning for å forbedre sikten og redusere risikoen for ulykker. Belysningen i kryss bør fokusere på å belyse fotgjengeroverganger og retningsskilt på en effektiv måte.
Tunnelbelysning: Belysning som er spesielt utviklet for tunneler for å sikre synlighet og sikkerhet for sjåfører som skifter fra dagslys til svakt lys.
Blendingsgrad (GR) er en av de viktigste indikatorene innen veibelysning. Den måler den ubehagelige blendingen som en belysningsinstallasjon produserer. Høye nivåer av blending kan redusere sikten og føre til ubehag for sjåførene, noe som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. EN 13201 gir retningslinjer for å begrense blending og anbefaler spesifikke maksimale GR-verdier for ulike veikategorier. Denne standarden setter for eksempel strengere grenser for blending på hovedveier med stor trafikk og høye hastigheter enn på boligveier. Korrelert fargetemperatur (CCT) spiller en avgjørende rolle i veibelysning, og påvirker synlighet, komfort og sikkerhet. Selv om det ikke finnes én CCT som passer for alle, er det en vanlig anbefaling å bruke kjøligere fargetemperaturer (5000-6000K) for veibelysning. Her er hvorfor:
Sikt: Kjøligere CCT-er har en tendens til å forbedre sikten, spesielt i svakt lys eller dårlig vær. Kontrasten blir bedre, noe som gjør det lettere for sjåførene å skille objekter på veien.
Fargegjenkjenning: Kjøligere temperaturer gir bedre fargegjenkjenning i trafikken, noe som sikrer at veiskilt, oppmerking og signallys oppfattes nøyaktig av sjåførene. Det kan derfor ikke alltid settes likhetstegn mellom en varm fargetemperatur på 3000K og en bedre fargegjengivelse i trafikken enn for eksempel 5000K, selv om fargegjengivelsesindeksen (CRI) er høyere.
Psykologisk effekt: Høyere CCT kan skape en opplevelse av økt sikkerhet og årvåkenhet blant trafikantene, noe som bidrar til en følelse av trygghet under nattkjøring. Det kjøligere lyset gjenkjennes av mennesker som dagslys og gir mer energi.
Det er imidlertid viktig å balansere fordelene ved kjøligere CCT-er med hensynet til lysforurensning og den potensielle innvirkningen på dyrelivet. I København i Danmark har man for eksempel tatt i bruk LED-gatebelysning med en CCT på 3000K og 4000K, noe som gir en god balanse mellom synlighet og miljøhensyn. Belysningssystemet gir tilstrekkelig belysning for trafikantene, samtidig som det minimerer skadene på miljøet.
Våte veier er en av de største utfordringene for bilførere. Regnvann skaper reflekterende overflater som blender motgående frontlykter og reduserer sikten. I tillegg kan vannfilmen på veien gjøre kjørefeltmarkeringer og andre viktige skilt usynlige for sjåførene. Danmark er kjent for å ha de strengeste retningslinjene og lovgivningen for våte veier. Her er to av de mest effektive løsningene for å forbedre sikten under dårlige værforhold:
Øk belysningsnivået på våte veier for å kompensere for redusert sikt forårsaket av regn, tåke eller dis ved å implementere dynamiske lysstyringssystemer. Disse systemene justerer belysningsnivået basert på værforhold, trafikkflyt og trafikkulykker i sanntid.
Bruk riktig valgt lampeoptikk for å minimere blending fra våte overflater og fokusere lyset på veimerking og skilting.
Konklusjonen er at det er viktig å følge EN-standardene, velge passende CCT-er og optiske strålevinkler og forstå de unike belysningsbehovene til ulike veielementer når man designer veibelysning. Ved å følge disse retningslinjene kan designere skape belysningsinstallasjoner som prioriterer sikkerhet, synlighet og komfort for alle trafikanter uten å forårsake store skader på miljøet. En artikkel om Dark Sky-regelverket vil bli tilgjengelig i læringsmiljøet senere i år. Denne artikkelen er svært relevant for veisystemer, gatebelysning og andre områder der det kan forekomme lysforurensning. Husk å melde deg på nyhetsbrevet vårt, så får du de nye innleggene lett tilgjengelig.